Folk har mange ulike følelser og meninger om våren i Folldal. Mens noen tviholder på muligheten for en skitur så lenge som mulig, nyter andre at snøen forsvinner, og gjør gjerne noen tiltak for å fremskynde prosessen. Våren i Folldal kan, som dere vet, by på mange overraskelser. Eller er det nå egentlig så store overraskelsene? Innerst inne er vi vel forberedt på det meste? I det ene øyeblikket skinner solen fra blå himmel og varmer kalde vinterkropper. Vi finner fram riva og begynner å pynte barflekkene på plenen som dukker opp mellom råtne snølag. Vi nyter at en og annen vakker vårblomst titter fram og gir oss håp. Mogopen er en utrolig vakker fjellblomst som tåler vårt karrige klima. Hestehoven lyser opp med sin flotte gule farge, og gir næring til håpet om tiden vi har i vente, håpet om ei lysere og lettere tid, en lengsel som sitter sterkt  i mange av oss i denne tiden på året. I neste øyeblikk skyer det plutselig til og begynner å snø. Selv om det snør betyr ikke det at vinteren er tilbake. Det er bare slik det er.

For min del gir det å kunne komme opp i høyden, opp på snaufjellet igjen, i lette tursko, en deilig følelse. I går fikk jeg, for første gang i år, endelig til en slik tur. Noen omveier i skogen blir det, inntil all snøen er borte og det får tørket opp. Vel oppe satte jeg meg ned for å nyte lukt, lyd og utsikt. Jeg fikk høre to rypestegger spille på noen barflekker. På hvert sitt territorium prøvde de intenst å lokke til seg damene. Bekken sildret, og nede i dalen så jeg to traner komme i full fart. Plutselig begynte snøen å dale ned. Store snøfnugg la seg bløtt på meg. På kort tid var det hvitt igjen på bakken, men det varte ikke lenge. Slik er det, det snur fort.

«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær». Folldal Turlag oppfordrer alle til å ta seg en tur ut. Selv om «dørstokkmila» er lang og tung når man titter ut vindu på en dag som i dag, gjør en tur svært godt for kropp og sjel. Etter turen er det godt å komme tilbake i varmen og nyte en kopp varm drikke.

GOD TUR, GOD SØNDAG!