Hei. Da er vi i gang på solsiden 😊. Tom Roger har tråkka og sporsatt Gamma/Snyrilhustjønna – Furutjønna – Buste, og melder om greie forhold (se bilde).

Det var en gang, for lenge siden, at ei trivelig lita bu ble reist ved Nygruva i fjellbygda Folldal. Bua skulle være åpen året rundt, slik at det var mulig å søke ly i dårlig vær. Tanken var at folk av alle slag, fra fjern og nær, kunne møtes i bua, for å nyte nisteskreppa og slå av en prat. Det har kanskje ikke vært så mye prat om hulder og troll i bua, men heltene har nok blitt omtalt mang en gang.

For uten HELTER hadde det ikke vært noen bu, og disse heltene er det mange av! Heltene har støpt, snekra, mala, hogd ved, vaska, pynta, rydda og vedlikeholdt – ja stått på for å ta vare på dette flotte stedet 🤩😍. Om kort tid, den 23.november, er det 15 år siden det var offisiell åpning. I 15 år har bua vært et attraktivt og verdifullt samlingspunkt for både bygdefolket og turister. I dag har Jøtulen fått nye brennplater og vedskålen er fylt opp med tørr furu og bjørk. Det betyr at bua står klar til å ta i mot turfolket i vinter – i solskinn, måneskinn, ruskevær og kulde. Vi er heldige, det er bare å glede seg. Besøk gjerne bua, men glem aldri og rydde etter deg. Da blir det hyggelig for alle å komme dit, slik det har vært i snart 15 år 😉.

Takk til alle heltene! ❤️ Mvh Folldal Turlag

Det har vært en flott dag i fjellbygda Folldal! 🤩

Bildet er tatt i Atndalen i ettermiddag.

Vi håper, uansett om du har vært på tur eller ei, at du har hatt mulighet til å kvile blikket på vår vakre natur et øyeblikk eller to 😍.

Er du av typen som ikke lar deg begeistre av naturopplevelser? Denne evnen kan trenes opp, og gevinsten er stor 😉. Vi anbefaler ALLE å lese denne artikkelen:

https://www.forskning.no/forebyggende-helse-hogskulen-i-volda-partner/a-sitte-i-ro-i-skogen-kan-vaere-like-bra-for-helsa-som-a-lope-opp-en-fjelltopp/1755213

Med diktet «Den annsame», av Jan-Magnus Bruheim, ønsker vi deg en fin mandagskveld!

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på.

Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.